Jeg vil ønske dere alle et
GODT NYTT ÅR
Tusen takk for at dere leser bloggen min <3
Kvelden skal vi feire borte sammen med gode venner.
Vi gleder oss masse!!
mandag 31. desember 2012
søndag 30. desember 2012
Kjemper videre....
I høst klaget vi på avslaget hos Pasientskadeerstatningen. Den fikk vi avslag på like før jul. Da gikk saken automatisk videre til Pasientskadenemda. Der er behandlingstiden over et år! Vente, vente, vente....!!
Og i dag er det 1 år og 9 måneder siden vi mistet Tuva <3 data-blogger-escaped-br="br">
Og i dag er det 1 år og 9 måneder siden vi mistet Tuva <3 data-blogger-escaped-br="br">
onsdag 26. desember 2012
Hjemmelaga julekuler
Jeg har lyst å vise fram de søte julekulene jeg laga til jul.
Ble ganske fornøyd med dem :)
Ble ganske fornøyd med dem :)
tirsdag 25. desember 2012
lørdag 22. desember 2012
God jul
Jeg vil ønske dere alle en riktig god og fredfull jul og et godt nytt år!
Her kommer noen bilder av vårt julehjem.
Tusen takk for at dere følger bloggen min:) På nyåret vil jeg starte å skrive på min "nye" blogg. Gleder meg:)
Her kommer noen bilder av vårt julehjem.
Tusen takk for at dere følger bloggen min:) På nyåret vil jeg starte å skrive på min "nye" blogg. Gleder meg:)
torsdag 20. desember 2012
Theo 3 måneder i dag
Tiden flyr! Theo er alt 3 måneder!
For ei uke siden fikk vi en supergod nyhet, Theos blodprosent har steget og er innenfor normalverdiene:) Hipp hurra, vi er så glad!!! Det var den aller beste julegaven! Trenger ikke annet enn å ha friske barn <3 data-blogger-escaped-br="br">
I dag på 3 måneds dagen fikk han sine første vaksiner! Det var voooondt :( takar liten!!
Han sov i 3 timer etterpå, men da han våknet hadde han det ikke så bra:( Han gråt og gråt! Måtte få en liten paracet, så ble det litt bedre.
Nå ligger han her i fanget og sover...
For ei uke siden fikk vi en supergod nyhet, Theos blodprosent har steget og er innenfor normalverdiene:) Hipp hurra, vi er så glad!!! Det var den aller beste julegaven! Trenger ikke annet enn å ha friske barn <3 data-blogger-escaped-br="br">
I dag på 3 måneds dagen fikk han sine første vaksiner! Det var voooondt :( takar liten!!
Han sov i 3 timer etterpå, men da han våknet hadde han det ikke så bra:( Han gråt og gråt! Måtte få en liten paracet, så ble det litt bedre.
Nå ligger han her i fanget og sover...
lørdag 15. desember 2012
Oppsumering...del 2
Jeg har bestemt meg for å fortsette denne bloggen, men jeg kommer til å endre navn. Adressen blir selvfølgelig den samme.
Har du forslag til navn på bloggen? Kom gjerne med dem :D
Da blodtransfusjonene startet fikk jeg svangerskapspermisjon fra jobben. Jeg var frisk til å jobbe, men alle innleggelsene på St. Olavs gjorde det vanskelig, derfor svangerskapspermisjon.
Det endte med 9 intrauterine (i livmor) blodtransfusjoner.
Vi har så mye å takke alle på Nasjonalt senter for fostermedisin for!! Spesielt Harm-Gerd (Dr. Blaas), Dr. Aurora og Dr. Birgitte, jordmødrene Tove Anita og Ingunn. Hadde det ikke vært for dem, så hadde vi ikke hatt Theo her hos oss.
Jeg driver og lager en fin konfekteske med takkekort og bilder av Theo til dem. Det er da noe.... Må få sendt det avgårde snart!!
Da jeg kom litt over 30 uker begynte jeg å tenke på forløsning. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle ha planlagt keisersnitt, selv om vi ikke hadde diskutert dette med noen leger.
Jeg hadde hatt to vaginale fødsler som bare ble forbundet med bunnløs sorg, lillegutt og Tuva. Og et keisersnitt som var forbundet med lykke, Leah.
Jeg orket ikke tanken på en vaginal fødsel til.
Det var ingen selvfølge fra sykehusets side at jeg skulle få keisersnitt, men da jeg braste i grå bare legen sa at det ikke var noen selvfølge, snudde han øyeblikkelig. selvfølgelig skjønte han det, og planlagt keisersnitt skulle bli.
Ukene gikk og vi nærmet oss den fryktede uke 37.
Jordmødrene hadde fått med seg hvor redd jeg var for å gå til den uken og la nok inn noen ord hos legene. Og jeg måtte ikke be mye for å slippe å gå dit.
De veide det ene opp mot det andre og fant nok ut at det var best at vi slapp å gå dit.
Det var en utrolig lettelse da vi fikk datoen. Uke 36+1 skulle Theo endelig få komme til verden <3
Men da datoen nærmet seg, ble jeg mere og mere redd!
De siste dagene var rett og slett et helvete!! De var kanskje de vanskeligste i hele svangerskapet.
Tankene kværnet! Nå er det tre dager til.... Tenk om noe skjer nå. Bare tre dager før... Tenk om han dør...
Jeg kjente etter liv konstant. Dyttet borti han hvis han var rolig en stund. Stakkar, han fikk ikke mye fred de siste dagene!
Nå er det bare to dager igjen, men tenk om han dør i dag. Bare to dager før... Og jeg kan ikke gjøre noen verdens ting!!
Theo kom til verden med vidundelig gråt! Aldri har gårt vært så godt å høre!
Jeg hulket der jeg lå på operasjonsbordet. Tusen kilo var lettet av skuldrene mine. Vi klarte det :)
Sterke lille Theo-gutten <3
Har du forslag til navn på bloggen? Kom gjerne med dem :D
Da blodtransfusjonene startet fikk jeg svangerskapspermisjon fra jobben. Jeg var frisk til å jobbe, men alle innleggelsene på St. Olavs gjorde det vanskelig, derfor svangerskapspermisjon.
Det endte med 9 intrauterine (i livmor) blodtransfusjoner.
Vi har så mye å takke alle på Nasjonalt senter for fostermedisin for!! Spesielt Harm-Gerd (Dr. Blaas), Dr. Aurora og Dr. Birgitte, jordmødrene Tove Anita og Ingunn. Hadde det ikke vært for dem, så hadde vi ikke hatt Theo her hos oss.
Jeg driver og lager en fin konfekteske med takkekort og bilder av Theo til dem. Det er da noe.... Må få sendt det avgårde snart!!
Da jeg kom litt over 30 uker begynte jeg å tenke på forløsning. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle ha planlagt keisersnitt, selv om vi ikke hadde diskutert dette med noen leger.
Jeg hadde hatt to vaginale fødsler som bare ble forbundet med bunnløs sorg, lillegutt og Tuva. Og et keisersnitt som var forbundet med lykke, Leah.
Jeg orket ikke tanken på en vaginal fødsel til.
Det var ingen selvfølge fra sykehusets side at jeg skulle få keisersnitt, men da jeg braste i grå bare legen sa at det ikke var noen selvfølge, snudde han øyeblikkelig. selvfølgelig skjønte han det, og planlagt keisersnitt skulle bli.
Ukene gikk og vi nærmet oss den fryktede uke 37.
Jordmødrene hadde fått med seg hvor redd jeg var for å gå til den uken og la nok inn noen ord hos legene. Og jeg måtte ikke be mye for å slippe å gå dit.
De veide det ene opp mot det andre og fant nok ut at det var best at vi slapp å gå dit.
Det var en utrolig lettelse da vi fikk datoen. Uke 36+1 skulle Theo endelig få komme til verden <3
Men da datoen nærmet seg, ble jeg mere og mere redd!
De siste dagene var rett og slett et helvete!! De var kanskje de vanskeligste i hele svangerskapet.
Tankene kværnet! Nå er det tre dager til.... Tenk om noe skjer nå. Bare tre dager før... Tenk om han dør...
Jeg kjente etter liv konstant. Dyttet borti han hvis han var rolig en stund. Stakkar, han fikk ikke mye fred de siste dagene!
Nå er det bare to dager igjen, men tenk om han dør i dag. Bare to dager før... Og jeg kan ikke gjøre noen verdens ting!!
Theo kom til verden med vidundelig gråt! Aldri har gårt vært så godt å høre!
Jeg hulket der jeg lå på operasjonsbordet. Tusen kilo var lettet av skuldrene mine. Vi klarte det :)
Sterke lille Theo-gutten <3
Her er de aller første bildene av Theo <3
Total lykke!!!
Og til slutt... En ting er veldig sikkert: jeg skal ALDRI gå gravid igjen!!! Dette er det tøffeste jeg noen gang har gjort og kommer til å gjøre!
Nå er vi overlykkelige for de to (tre) skjønne barna vi har her på jord <3
søndag 2. desember 2012
Ta ikke livet forgitt!
Livet kan bli snudd på hodet før man vet ordet av det. Det har jeg fått oppleve mere enn en gang.
I går kveld fikk jeg den ufattelige beskjeden om at en av mine beste venninner brått hadde blitt revet bort fra oss.
Nå er livet til hennes familie blitt snudd på hodet.
Hun etterlater seg to små gutter, 3 og 5 år.
Jeg har vanskelig for å forstå det! Elisabet er borte...For alltid!
Meningsløst!!
Vi må ikke ta livet for gitt!
I går kveld fikk jeg den ufattelige beskjeden om at en av mine beste venninner brått hadde blitt revet bort fra oss.
Nå er livet til hennes familie blitt snudd på hodet.
Hun etterlater seg to små gutter, 3 og 5 år.
Jeg har vanskelig for å forstå det! Elisabet er borte...For alltid!
Meningsløst!!
Vi må ikke ta livet for gitt!
Kjære Elisabet, pass på Tuva for meg <3
<3 Alltid i mitt hjerte <3
lørdag 24. november 2012
Oppsumering... del 1
Hele poenget med bloggen var å skrive om det å være gravid etter å ha opplevd en dødfødsel. Slik at det kanskje kunne hjelpe andre i samme situasjon...
Jeg vet ikke om det har hjulpet eller kommer til å hjelpe noen.... Men å skrive har hvertfall vært litt terapi for meg.
Nå er det store spørsmålet...Skal jeg fortsett å skrive???
I såfall, synes jeg blogg-tittelen og adressen blir litt feil. Skal jeg starte opp på nytt?
Mange spørsmål!
Kom gjerne med innspill :)
Kunne kanskje tenke meg å skrive en hverdagsblogg.
Nå tenker jeg i hvertfall å skrive en liten oppsumering av svangerskapet.
Jeg trodde svangerskapet skulle ende nesten før det hadde begynt, da jeg fikk svar på de første blodprøvene.
Antistoffene var veldig høye!! Jeg brast i gråt og tankene for gjennom hodet mitt. Vi kommer ikke til å få flere barn. Dette var siste sjanse. Da kjøper vi oss hund, sa jeg gråtende til Stig. Så utrolig rare tanker man får av og til.....
Vi startet med kontroller på St. Olavs allerede i uke 10.
Men først fikk vi tidlig ultralyd på Hamar. Jeg ville vite heeelt sikkert at det var en liten spire der med bankende hjerte, før vi tok turen oppover.
Det var litt merkelig, for med på denne ultralyden var mamman til Felix og Viktor, Martine.
Vi hadde blitt "kjent" på englesiden og jeg viste hun hadde praksis på Hamar sykehus.
Akkurat denne dagen hadde ingen gravide time på Gyn.pol. hadde Martine fått høre. Men jeg hadde fått en akutt-time.
Så Martine var med på vår aller første ultralyd med Theo :)
Det ble mange turer oppover til Trondheim. Og hver eneste cm av de rundt 20 turene var verdt det!!!
Det var en stor spenning for hver tur vi hadde oppover. Hvordan var verdiene denne gangen??
Naturen måtte få gå sing gang til rundt uke 17. Før det kunne de ikke gjøre noe. Og det hadde jeg på en måe slått meg til ro med.
Jeg vet ikke om det har hjulpet eller kommer til å hjelpe noen.... Men å skrive har hvertfall vært litt terapi for meg.
Nå er det store spørsmålet...Skal jeg fortsett å skrive???
I såfall, synes jeg blogg-tittelen og adressen blir litt feil. Skal jeg starte opp på nytt?
Mange spørsmål!
Kom gjerne med innspill :)
Kunne kanskje tenke meg å skrive en hverdagsblogg.
Nå tenker jeg i hvertfall å skrive en liten oppsumering av svangerskapet.
Jeg trodde svangerskapet skulle ende nesten før det hadde begynt, da jeg fikk svar på de første blodprøvene.
Antistoffene var veldig høye!! Jeg brast i gråt og tankene for gjennom hodet mitt. Vi kommer ikke til å få flere barn. Dette var siste sjanse. Da kjøper vi oss hund, sa jeg gråtende til Stig. Så utrolig rare tanker man får av og til.....
Vi startet med kontroller på St. Olavs allerede i uke 10.
Men først fikk vi tidlig ultralyd på Hamar. Jeg ville vite heeelt sikkert at det var en liten spire der med bankende hjerte, før vi tok turen oppover.
Tenk at denne ble vakreste llle Theo <3 Hihi!!
Det var litt merkelig, for med på denne ultralyden var mamman til Felix og Viktor, Martine.
Vi hadde blitt "kjent" på englesiden og jeg viste hun hadde praksis på Hamar sykehus.
Akkurat denne dagen hadde ingen gravide time på Gyn.pol. hadde Martine fått høre. Men jeg hadde fått en akutt-time.
Så Martine var med på vår aller første ultralyd med Theo :)
Det ble mange turer oppover til Trondheim. Og hver eneste cm av de rundt 20 turene var verdt det!!!
Det var en stor spenning for hver tur vi hadde oppover. Hvordan var verdiene denne gangen??
Naturen måtte få gå sing gang til rundt uke 17. Før det kunne de ikke gjøre noe. Og det hadde jeg på en måe slått meg til ro med.
Da det ble bestemt at blodtransfusjoner var nødvendig, følte jeg på en måte en liten lettelse!
Jeg var så sikker på at det ville bli nødvendig... Så at de så at Theo var syk var en lettelse. Siden jeg Riksen ikke oppdageta Tuva var syk, tenker jeg.
fredag 16. november 2012
Ny blodtransfusjon i kveld
Theos Hb har sunket de tre siste ukene, men saktere enn tidligere.
Men fra mandag til i dag, hadde den tatt et ordentlig stup!
Vi var og tok blodprøve i formiddag og dro så på Maxi og handlet litt og møtte noen venner på lunch. Så ringte legen og vi måtte bare kjøre oppover til Elverum sykehus.
Nå ligger tøffingen med sin 3.blodtransfusjon.
Men fra mandag til i dag, hadde den tatt et ordentlig stup!
Vi var og tok blodprøve i formiddag og dro så på Maxi og handlet litt og møtte noen venner på lunch. Så ringte legen og vi måtte bare kjøre oppover til Elverum sykehus.
Nå ligger tøffingen med sin 3.blodtransfusjon.
mandag 12. november 2012
søndag 28. oktober 2012
Endelig hjemme!!
Det har vært flere opp og nedturer de siste 5 ukene, men på fredag var en stoooooooooooor opptur!!
Vi fikk reise hjem!!!! :) :)
På torsdag fikk Theo sin 2. blodtransfusjon utenfor magen og det gikk fint!
Jeg var redd vi måtte være enda flere uker på sykehuset, men det slapp vi.
Jeg var selv med på å bestemme om vi skulle reise hjem.
Jeg føler at jeg kjenner Theo såpass godt nå, at jeg skal klare å se om han blir syk (får veldig lav Hb).
Vi skal følges opp poliklinisk, ta blodprøver hyppig og ha nær kontakt med helsesøster.
Theo har også åpen retur på barneavdelingen, så vi slipper noe pes med fastlege eller legevakt om det skulle bli noe.
Vi skal også ha telefonkontakt med overlegen på Neo fremover. Så hun vurderer blodprøvene fortløpende.
Vi fikk reise hjem!!!! :) :)
På torsdag fikk Theo sin 2. blodtransfusjon utenfor magen og det gikk fint!
Jeg var redd vi måtte være enda flere uker på sykehuset, men det slapp vi.
Jeg var selv med på å bestemme om vi skulle reise hjem.
Jeg føler at jeg kjenner Theo såpass godt nå, at jeg skal klare å se om han blir syk (får veldig lav Hb).
Vi skal følges opp poliklinisk, ta blodprøver hyppig og ha nær kontakt med helsesøster.
Theo har også åpen retur på barneavdelingen, så vi slipper noe pes med fastlege eller legevakt om det skulle bli noe.
Vi skal også ha telefonkontakt med overlegen på Neo fremover. Så hun vurderer blodprøvene fortløpende.
onsdag 17. oktober 2012
Første blodtransfusjon utenfor magen
Sykehusoppholdet blir lenger enn vi kanskje hadde forventet...
På lørdag fikk Theo sin første blodtransfusjon utenfor magen.
Nyfødte har en høy Hb (hemoglobin eller blodprosent) når de blir født. Normalt er 20-22.
Vi mennesker bytter ut blodlegemene våre. De gamle dør og benmargen produserer nye. Men nyfødte produserer ikke nye før de er ca 6 uker. Derfor fødes de med høyere Hb enn hva vi mennesker har senere i livet. Så i løpet av de 6 første ukene, er det naturlig at Hb'en synker.
Dette skjer også hos Theo. Men siden han under hele svangerskapet og også nå, har lavere Hb pga rhesusimuniseringen, synker hans Hb til lavere enn det som er bra.
Han ble født med en Hb på rundt 11.
På St. Olavs var Hb'en hans ganske stabil, men da vi kom hit til sykehuset i Elverum begynte den å synke.
På lørdag var den så lav, 6,7, at han måtte ha blodtransfusjon.
Små tottelitter med blodinfusjon og puls-oksymeter.
Heldigvis har ikke lille-gull blitt påvirket av denne veldig lave Hb'en! Han har bbare blitt blek!
Nå har han fått igjen fargen sin :) Og er i fin form:)
Han spiser og trives. Han har fått en fin dobbelthake <3
Det eneste som plager han er luft i magen stakar! Det er ikke godt!!
Nye prøver ble tatt i dag. Og som forventet, så synker Hb'en! Så her blir vi ei stund til! Trygt er det!! Men jeg savner de hjemme, og å få ta han med hjem!!
torsdag 11. oktober 2012
Ingen ende på sykehusoppholdet enda
I dag er Theo 3 uker ♥ og det ble tatt nye prøver.
Jeg var så sikker på gode nyheter.Det var nok derfor det ble en så stor nedtur også. At blodprosenten har gått ned enda mere. Ganske mye og!
Så nå ligger Theo på overvåking døgnet rundt. Det føles som en trygghet, selv om det er veldig kjedelig!
Nå skal oksygenopptaket i blodet, puls og pust observeres kontinuelig og ved den minste endring til det værre, så skal gullet få blod.
Grunnen til at de venter med å gi blod, er at det er best om han får starte å produsere røde blodceller selv. Hvis han får blod, så kan kroppen tro at den ikke trenger å produsere blodceller selv. Så de vil gi hen en sjanse....
Hvis han er i fin form til over helga, så skal nye prøver tas på mandag.
Jeg var så sikker på gode nyheter.Det var nok derfor det ble en så stor nedtur også. At blodprosenten har gått ned enda mere. Ganske mye og!
Så nå ligger Theo på overvåking døgnet rundt. Det føles som en trygghet, selv om det er veldig kjedelig!
Nå skal oksygenopptaket i blodet, puls og pust observeres kontinuelig og ved den minste endring til det værre, så skal gullet få blod.
Grunnen til at de venter med å gi blod, er at det er best om han får starte å produsere røde blodceller selv. Hvis han får blod, så kan kroppen tro at den ikke trenger å produsere blodceller selv. Så de vil gi hen en sjanse....
Hvis han er i fin form til over helga, så skal nye prøver tas på mandag.
♥ Theo spiser, vokser og koser seg tross alt!
I dag veide han 3070 gram og har blitt 50 cm lang.
Han begyner å bli mere og mere våken, og det er så koselig ♥
søndag 7. oktober 2012
Oppdatering fra sykehuset
Tusen takk for alle gratulasjonene! Jeg blir helt rørt <3
Det er lykke i lubne hender
det er lykke i barnekinn
Det er lykke å se at han ligner,
at han har fått nesen min <3
det er lykke i barnekinn
Det er lykke å se at han ligner,
at han har fått nesen min <3
Nå er vi på vår 3. uke på sykehuset.
Theo spiser godt og legger på seg, men på mandag og onsdag hadde han synkende blodprosent, derfor er vi her enda.
Den er ganske lav nå, men pga rhesusimuniseringen i svangerskapet, så har han aldri hatt normale verdier. Han har hatt bare litt over helvparten av det normale. Det gjør at han nå tåler litt lavere blodprosent enn hva som er normalt.
De siste to nettene har han ligget inne på Neo igjen, med måling av oksygenopptaket i blodet hele natten. Det er betryggende for a mor!! Og oksygenopptaket har vært helt fint begge nettene.
I morra skal nye blodprøver tas. Er veldig spennt!!!
Vi krysser fingrene for at de er stabile eller stigende!!!!!
søndag 30. september 2012
Theo 10 dager
Tiden flyr og gullet har alt blitt 10 dagen <3
På torsdag ble vi flyttet over til Neo på Elverum sykehus.
Siden det er kun maten som står igjen å få orden på før vi får reise hjem, så kunne vi gjøre det på Elverum. Det er jo neeesten hjemme, så det var godt!
Theo fikk sin første bil- og tog-tur. Og han var så flink!! Han sov og spiste, sov og spiste <3
Vi hadde følge av en sykepleier fra NI på St. Olavs. Det var veldig betryggende!
Men vi ser enden på sykehusoppholdet :)
I dag fikk Theo noe som kalles "Rødt hjerte". Det vil si at han ska få regulere spisingen selv innenfor 4 timers intervaller. Og mengden mat er redusert til minimum 10% av fødselsvekten.
Dette er vi så glade for!! Jeg følte liksom at vi stod litt stille. Theo spiste det jeg har av melk og så fikk han resten på sonde. Og måltidene med amming og sonding tok slik tid at det ble kort tid til neste (3 timer i mellom) at han sov over neste og dermed fikk alt på sonde.
I går kveld fikk han derfor prøve flaske etter han hadde ammet. Han spiste som han ikke hadde gjort annet ;)
I natt dro han ut sonden sin også. Ramp! Hihi!!
Nå må han bare gå opp i vekt i minimum 3 dager, så er hjemreise veldig mye nærmere :))))
Vi gleder oss!!!!!!
Leah og Julie har tegnet tegninger til Theo som han har over plassen sin på Neo. Så søte <3
På torsdag ble vi flyttet over til Neo på Elverum sykehus.
Siden det er kun maten som står igjen å få orden på før vi får reise hjem, så kunne vi gjøre det på Elverum. Det er jo neeesten hjemme, så det var godt!
Theo fikk sin første bil- og tog-tur. Og han var så flink!! Han sov og spiste, sov og spiste <3
Vi hadde følge av en sykepleier fra NI på St. Olavs. Det var veldig betryggende!
Men vi ser enden på sykehusoppholdet :)
I dag fikk Theo noe som kalles "Rødt hjerte". Det vil si at han ska få regulere spisingen selv innenfor 4 timers intervaller. Og mengden mat er redusert til minimum 10% av fødselsvekten.
Dette er vi så glade for!! Jeg følte liksom at vi stod litt stille. Theo spiste det jeg har av melk og så fikk han resten på sonde. Og måltidene med amming og sonding tok slik tid at det ble kort tid til neste (3 timer i mellom) at han sov over neste og dermed fikk alt på sonde.
I går kveld fikk han derfor prøve flaske etter han hadde ammet. Han spiste som han ikke hadde gjort annet ;)
I natt dro han ut sonden sin også. Ramp! Hihi!!
Nå må han bare gå opp i vekt i minimum 3 dager, så er hjemreise veldig mye nærmere :))))
Vi gleder oss!!!!!!
Leah og Julie har tegnet tegninger til Theo som han har over plassen sin på Neo. Så søte <3
tirsdag 25. september 2012
Statusoppdatering: Theo 5 dager gammel
Theo har blitt 5 dager gammel. Han er selvfølgelig den mest nydelige i hele verden <3
Vi er fortsatt på Nyfødtintensiven. Gulsotten er på tur tilbake og blodprosenten har vært relativt stabil. Den har hvertfall ikke sunket så mye så han har måtte ha blodoverføring.
Nå er det maten som gjelder.
Han fikk lagt inn sonde da han lå i lys. Han skulle ligge i lys mest mulig, så ammingen ble satt til side og han fikk melk i sonden. Dette gjorde at ammingen ikke kom helt i gang fra starten og han spiser ikke så mye selv nå som han skal.
Han ammer litt og får resten på sonden. Men det går fremover :) Jeg pumper og pumper, dag og natt for å få nok melk.
Så når matingen er på stell, så får vi reise hjem :))
I dag var storesøster på besøk. Hun er en skjønn, stolt storesøster <3
Vi er fortsatt på Nyfødtintensiven. Gulsotten er på tur tilbake og blodprosenten har vært relativt stabil. Den har hvertfall ikke sunket så mye så han har måtte ha blodoverføring.
Nå er det maten som gjelder.
Han fikk lagt inn sonde da han lå i lys. Han skulle ligge i lys mest mulig, så ammingen ble satt til side og han fikk melk i sonden. Dette gjorde at ammingen ikke kom helt i gang fra starten og han spiser ikke så mye selv nå som han skal.
Han ammer litt og får resten på sonden. Men det går fremover :) Jeg pumper og pumper, dag og natt for å få nok melk.
Så når matingen er på stell, så får vi reise hjem :))
I dag var storesøster på besøk. Hun er en skjønn, stolt storesøster <3
Vi var oppe på Nasjonalt senter for fostermedisin i dag også, for å vise fram gullet.
Der ble det samling rundt sengen :) De ble veldig glader for å få se han i levende live, utenfor magen :)
Dr. Blaas (han som utførte blodtransfusjonene) var der desverre ikke. Han var på ferie. Men det er vel fortjent, for han avbrøt jo ferien sin i sommer for å utføre blodtransfusjon på oss.
Vi skal sende han en takk, med bilde :)
mandag 24. september 2012
Lykken er ubeskrivelig høy!!
Torsdag 20.09.12 kl 08.43 fikk vi høre den beste lyden i hele verden, nemlig lille Theo's gråt da han kom til verden!
Etter 8 måneder gående på nåler, kunne vi endelig senke skuldrene! Vi klarte det!!
Han skrek med en gang han kom ut. Det var ubeskrivelig deilig å høre! Jeg hulka og gråt av glede!! Stig fikk holde han litt før barnelegen skulle se på han.
Barnelegen mente han så sterk og fin ut, så han fikk komme på oppvåkninga med meg.
2685 gram og 48 cm lang var han <3 data-blogger-escaped-br="br">
Jeg fikk han på brystet nesten med en gang på oppvåkninga. Det var så godt å få han på brystet!! Han søkte og søkte.
Etter hvert ble han lagt til brystet og der fant han seg til rette med en gang:)
Som forventet, ble han etter hvert tatt med på Nyfødtintensiven.
Der ble alle vitale funksjoner overvåket, samt at de tok blodprøver. Hans Hb var tilfredsstillende, så han trengte ikke blod.
Jeg lå på Barsel og ble kjørt opp og ned i seng mellom avdelingene.
Utpå kvelden fikk Theo perm fra NI og fikk komme opp på Barsel. Men etter noen timer med kos, så vi at han hadde blitt veldig gul. Pga rhesusimuniseringen kommer dette mye raskere hos han, og han måtte få intensiv behandling med både lys og medisiner. Sonde ble lagt ned, så han skulle få nok mat for å kunne skille ut avfallsstoffene.
Han lå et døgn i lys.
Nå er Theo prinsen 3 dager og han har det bra. Han er fortsatt gul, men under grensen for lysbehandling.
Blodprosenten går litt opp og ned, men ikke så lavt at han har trengt blodtransfusjon.
Jeg pumper iherdig dag og natt for å få nok melk. Theo er superflink til å die, så det hjelper også på melkeproduksjonen:)
Han får fortsatt mye av maten i sonde.
Se alle de fine blomstene vi har fått! Bare så leit at de må stå ute i gangen utenfor avdelingen. Her på NI er det naturlig nok ikke lov med blomster!
Etter 8 måneder gående på nåler, kunne vi endelig senke skuldrene! Vi klarte det!!
Han skrek med en gang han kom ut. Det var ubeskrivelig deilig å høre! Jeg hulka og gråt av glede!! Stig fikk holde han litt før barnelegen skulle se på han.
Barnelegen mente han så sterk og fin ut, så han fikk komme på oppvåkninga med meg.
2685 gram og 48 cm lang var han <3 data-blogger-escaped-br="br">
Jeg fikk han på brystet nesten med en gang på oppvåkninga. Det var så godt å få han på brystet!! Han søkte og søkte.
Etter hvert ble han lagt til brystet og der fant han seg til rette med en gang:)
Som forventet, ble han etter hvert tatt med på Nyfødtintensiven.
Der ble alle vitale funksjoner overvåket, samt at de tok blodprøver. Hans Hb var tilfredsstillende, så han trengte ikke blod.
Jeg lå på Barsel og ble kjørt opp og ned i seng mellom avdelingene.
Utpå kvelden fikk Theo perm fra NI og fikk komme opp på Barsel. Men etter noen timer med kos, så vi at han hadde blitt veldig gul. Pga rhesusimuniseringen kommer dette mye raskere hos han, og han måtte få intensiv behandling med både lys og medisiner. Sonde ble lagt ned, så han skulle få nok mat for å kunne skille ut avfallsstoffene.
Han lå et døgn i lys.
Nå er Theo prinsen 3 dager og han har det bra. Han er fortsatt gul, men under grensen for lysbehandling.
Blodprosenten går litt opp og ned, men ikke så lavt at han har trengt blodtransfusjon.
Jeg pumper iherdig dag og natt for å få nok melk. Theo er superflink til å die, så det hjelper også på melkeproduksjonen:)
Han får fortsatt mye av maten i sonde.
tirsdag 18. september 2012
Har startet å pakke litt...
Jeg er veldig lite mobil om dagen, så pakkingen tar sin tid. Men den er i gang. Litt vanskelig å vite hvor mye jeg skal ha med, siden jeg ikke har peiling på hvor lenge vi må være på
sykehuset.
Og siden vi ser for oss å ta toget hjem, blir det litt ekstra!
strikket teppe
kose bamse/klut
tynne luer
sokker
strikket jakke + lue
bodyer + bukser
gulpekluter
våtservietter
kremer, salver og babyolje
smokk
vogna
bilsete
TIL MEG:
helsekortet + andre papirer
2 joggebukser
2 mammabukse
ammetopper
amme-bher
2 tynne jakker og 1 strikka jakke
undertøy
videokamera + lader ( IKKE til fødselen altså ;) Men tenkte det kunne være koselig å filme litt fra oppholdet ellers..)
kamera+lader
iphone + lader
toalettsaker
bind
ammeinnlegg
notatbok og penn (hvis jeg føler for å skrive ned litt fra før/etter fødsel)
drikkeflaske
tidsfordriv: blader og strikketøy (håper jeg ikke trenger det etter fødselen!)
Nå går vi inn på oppløpssiden. UTROLIG spennende og nervepirrende. Dere skulle bare visst hvor mye tanker og følelser som svirrer rundt i hodet akkurat nå..
Folk rundt meg spør hvordan formen min er. Om jeg er sliten. Jeg er mest sliten i hodet tror jeg!!
sykehuset.
Og siden vi ser for oss å ta toget hjem, blir det litt ekstra!
TIL THEO
strikket teppe kose bamse/klut tynne luer sokker strikket jakke + lue bodyer + bukser gulpekluter våtservietter kremer, salver og babyolje smokk vogna bilsete
TIL MEG:
helsekortet + andre papirer 2 joggebukser 2 mammabukse ammetopper amme-bher 2 tynne jakker og 1 strikka jakke undertøy videokamera + lader ( IKKE til fødselen altså ;) Men tenkte det kunne være koselig å filme litt fra oppholdet ellers..) kamera+lader iphone + lader toalettsaker bind ammeinnlegg notatbok og penn (hvis jeg føler for å skrive ned litt fra før/etter fødsel) drikkeflaske tidsfordriv: blader og strikketøy (håper jeg ikke trenger det etter fødselen!)
Lurer på om jeg får plass i min lille trillekoffert :p Hehe!! Litt flaut å komme med en diger koffert synes jeg! Sku tru vi skulle flytte inn!
Vil gjerne høre fra andre med erfaring: Var det noe du tok med som var absolutt unødvendig? Var det noe lurt du savnet/ hadde glemt å pakke?
Vogga er ferdig reid opp. Leah har lagt en av sine "mimmier" (kosekluter) oppi vogga, som lillebror skal få låne. Dååån
Nå går vi inn på oppløpssiden. UTROLIG spennende og nervepirrende. Dere skulle bare visst hvor mye tanker og følelser som svirrer rundt i hodet akkurat nå..
Folk rundt meg spør hvordan formen min er. Om jeg er sliten. Jeg er mest sliten i hodet tror jeg!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)