Livet på vent....

Da jeg ble gravid med Tuva følte jeg at livet mitt ble satt på vent.
Det var et risikosvangerskap, jeg hadde et fryktelig vondt bekken og var sykemeldt hele svangerskapet.
Da vi mistet henne ble livet snudd på hodet og ingenting ble som det skulle.
Jeg begynte å trene bare 7 uker etter fødselen. Jeg tror jeg følte at det var det eneste jeg hadde kontroll på da. Å kunne trene opp kroppen igjen. Livet var fortsatt på vent, men jeg kunne hvertfall få en frisk og sprek kropp.
Etter hvert fikk jeg veldig glede av treningen. En slik glede har jeg aldri følt ved trening før. Jeg tror det hadde mye å gjøre med treneren på gruppetimene jeg var på.
Timene hennes var knallharde og selv om jeg etterhvert hadde blodsmak i munnen, så var hun så motiverende at jeg bare stod på enda mere! Helt fantastisk! Og da resultatene begynte å komme, var det enda mere motiverende!! Takk Mona ;)
En av favoritt timen var Corebare HIT.
Her kan du lese og se video om Corebar : http://www.thecorebar.com/


Så ble jeg gravid med Theo. Og dette var et høyrisikosvangerskap. Mye inn og ut av sykehuset og bekkenet var en del vondt. Jeg var ganske grei så lenge jeg ikke rørte meg for mye. Bare en liten halvtime hos fysioterapeuten ødela dagen etter. Livet var på vent.....

Men nååååå.... :) Føler jeg at livet kan gå videre! Vi har to (tre) friske barn og kan se fremover og legge planer!
Jeg har en videre plan for karrièren min også. Følg med videre... ;)

På onsdag skal jeg på saltime igjen. Jeg gleeeeder meg!!
Fikk 6 gratistimer på Espern på Hamar, og nå skal de brukes. De har et godt tilbud på dagtid OG de har barnepass :) Supert!! Og så håper jeg de har like motiverende instruktører der, så kan det hende jeg melder meg inn.... ;)

Ellers så trener barselgruppa litt. Vi skal gå turer og en av mammane er instruktør, så da setter hun opp program og trener oss. Genialt!!

Nå er det natta her...

Klem fra meg :)