Elisabet

Jeg har lyst å skrive noen minneord til min kjære, snille, gode venninne Elisabet <3

Vi møttes for første gang sommeren 2003, da vi begge var på jobbintervju på Peppes pizza i Hamar. Der fikk vi jobb begge to og fant tonen fort.
Du gikk siste året på sykepleieren og jeg 2. året.
Du flyttet i ungdomsleilighetene på Storhamar og etter en stund kjøpte jeg leilighet der også.
Du fikk jobb i hjemmesykepleien og en stund etter fikk jeg det og.
Du pleide å si at jeg fulgte etter deg;)
Vi hadde utrolig mye moro sammen! Vi festet og hadde noen morsomme danmarksturer. Vi elsket begge å ligge på stranda og sole oss. Og det var ikke langt til stranda fra leilighetene. Vi hoppet i bikinin etter jobb og gikk ned for å sole oss.
Du var også med meg og red noen ganger. 

Jeg savnet deg veldig da du bodde i Bergen!
Da du skulle ha Johannes gledet jeg meg veldig! Jeg koste meg med å strikke babyteppe.
Jeg ble veldig glad da dere flyttet over fjella igjen, selv om det ikke var ideelt for den lille familien deres.
Igjen kom jeg etter deg, da vi kjøpte oss hus på Ilseng ;) Dere bodde på Frenning. Plutselig fortalte du at Jakob skulle komme til. En fantastisk nyhet!

Vi kunne bare ringe på og dere tok oss imot med åpne armer. Alltid! 
Det samme gjalt andre veien. Alt kunne være slik det var. Jeg trengte ikke forte meg og støvsuge eller bytte om fra joggedressen. Du brø deg ikke om slikt du :) Så godt!! 

Selv om du hadde ditt å stri med, så tenkte du alltid på hvordan andre hadde det. Gode du!!
Det tikket alltid inn en sms fra deg hvis vi ikke hadde snakket med hverandre på noen dager. Du lurte på om alt var bra med oss.

Og ungene lekte så bra sammen. Og det skal de fortsette med!!

Åååh Elisabet....! Som jeg savner deg!!!