Tøffe tak

Jeg må innrømme at det er ikke bare lett dette her. Jeg tok det ganske bra med en gang, at målingene er på grensen og at lillebror må få blodoverføring.
Men tankene har svirret de siste dagene!
Og jeg kjenner konstant etter liv! I går syntes jeg han var roligere enn han pleier og da ble jeg ganske urolig. Tenkte på det nesten konstant! Men vil ikke si noe særlig til de rundt meg. De er jo bekymret nok som det er tenker jeg.
Men i dag var jeg hos jordmor på sykehuset for å få akupunktur. Og jeg ba henne om å lytte med det samme. Hjertelyden var sterk og fin :))) Og mens jeg satt med akupunkturen, var lillebror veldig aktiv :)) Så nå er det litt lettere. Jeg skal klare å slappe av i noen dager til hvertfall (så lenge jeg kjenner normalt med liv fra han selvfølgelig).

Jeg fikk akupunktur for tette bihuler og nese også i dag, så da ble det mange nåler. Jeg så ut som ei nålpute ;) Hihi!!